 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Bjørn Marius |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Hei du! Jeg heter Bjørn Marius Hegge og kommer fra ei lita bygd som heter Elvran (langt inni skojinj). Interessen for gitar viste seg i ung alder. Min første gitar var en liten lekegitar kjøpt på BRIO, problemet var at strengene sa takk for seg ganske tidlig, men "sjølingen" visste råd. Han tok en hærsjetråd og spente fast på plastikkassen. Dem har holdt lenge gitt, tror dem er på enda… Trommisen har nå bestandig vært Stian. Jeg fikk et leketrommesett i bursdagsgave en gang. Å da kjente Stian lukta, det var en kortvarig affære, det gikk ca. 4-5 dager så var både plastikkskinn, plasttrommer og cymbaler skamslåtte. Etter mye dårlig erfaring med BRIO bestemte jeg meg for å prøve en annen forhandler. Turen gikk til datidens Musikkhuset på Stjørdal, og jeg fikk tak i en nylonstrenger(merke ukjent) skjønte straks at dette var bedre kvalitet, siden den var laget av tre. Jeg lærte etter vært et grep: D(David) og ting ballet på seg, musikkskolen var neste stopp. Og da var det gjort. Jeg kjøpte min første Elgitar (WOW!) Dette førte bluesskala og mye styri musikk. ”Spill fort” Det var mottoet. Noen år senere fant jeg å Stian ut at det gikk an å prøve å spille i lag, noe vi spekulerte på i nøyaktig 2,3 sekunder. Vårt øvingslokale ble selvsagt gammelstuggu. Etter vert hoppet Daniel Øfsti på lasset (Gitar) men det ble veldig tamt uten bass, så øvingene ble til hyggekvelder med Politiskolen popcorn og cola. Vi ble til slutt lei av dette, så i fjortenårsalderen tok vi turen over skogen til Selbu (vi ha haurt om ein guru oppi der som va frøktele go på bass). Per Erik Eidem het han, han fikset med nytt øvingslokale og musikkstilen til det nye bandet: The Unicorns ble Metallica og annen styri musikk. Jeg traff en snedig fyr på et lan i Elvran ved navn Dan C. Andersen. Han hadde spilt gitar i et år, og han hadde kommet utrolig langt, jeg maste høl i hodet på guten og han ble til slutt med på en øvelse. Vi kunne ønske velkommen til nok et medlem. Daniel og Per Erik takket etter hvert dessverre for seg. Daniel til fordel for crosskjøring, og Per Erik til fordel for Cash n’ Booze. Nye medlemmer dukket plutselig opp, Trond Morset på vokal og gitar, og Halgeir Græsli på bass og vi konverterte brått fra heavy musikk til countryrock og festmusikk. Jeg satt natt og dag å for å få til denne geniale låten ”tvil på travbanen”, og senere har det bare ballet på seg med både trekkspill, mandolin og steelgitar. Spiller nå med dette bandet og trives med det. Ukjente ord og uttrykk: |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
